Jeg hadde hørt om Alf Stefferud, men ble først kjent med ham fra 1990 da jeg ble tatt ut til å delta på laget til en pre-o-landskamp i Sverige. Alf og jeg ble godt kjent og gode venner gjennom all den tiden vi siden tilbrakte sammen i forbindelse med deltakelse i pre-o-konkurranser i inn- og utland og gjennom alle de konkurransene vi etter hvert planla og arrangerte sammen her hjemme. Jeg føler likevel at jeg egentlig ikke er den rette til å skrive minneordene om ham. Han var så mye mer enn pre-o, som jeg ikke var en del av, og det er andre som må skrive historien som gir et mer komplett bilde av hvem Alf var. Her er likevel mitt bidrag til minneord om Alf.
Alf var lokalpatriot og en ildsjel som brant for å ta vare på historien i Skedsmo og på Strømmen og var forfatter og medforfatter til flere lokalhistoriske bøker. Han hadde til enhver tid ett eller flere lederverv i lokale organisasjoner og holdt hyppig foredrag om lokalhistorien, helt til det siste. Så sent som 26. oktober hadde han holdt en flott historisk tale på en fest i Østmarka OK, klubben som han også var leder av i en periode den gang klubben fortsatt het O-52.
Alf Stefferud var også kjent gjennom sin velrenommerte klesbutikk i Strømmen sentrum, som han drev i alle år fram til 1993 og som ble drevet videre under samme navn fram til 2000.
For ca. 10 år siden da han fortsatt var ganske sprek, planla han alderdommen med Ragnhild ved å rydde opp i det han hadde av lederverv, og de flyttet fra huset sitt i Grønlia i kanten av Bråteskogen til leilighet i Strømmen sentrum. Og typisk for Alf, da borettslaget de flyttet inn i trengte en styreleder, tok Alf på seg oppgaven.
I 1976 ble han kåret til Årets strømling bl.a. for sin innsats for speidersaken og orienteringsidretten. Han var også en av de fremste drivkreftene i Sagelvas Venner, som har bidratt til å omskape elva gjennom Strømmen fra å være en bakevje til å bli et et levende historisk kulturminne og et attraktivt turområde. I 2010 ble han kåret til Årets romeriking for dette arbeidet.
Alf var ikke bare rask i o-løypene, men også kvikk og effektiv i alt han engasjerte seg i. Han fikk ting gjort og rakk derfor å bidra med mye på mange områder, ikke minst på det å være medmenneske og til hjelp for de mange han møtte gjennom livet.
Alf var en varm tilhenger av o-idretten. Som ung var han en aktiv idrettsutøver og på 1950-tallet var han blant de beste o-løperne i landet. Det var på den tiden da Magne Lystad dominerte o-sporten i Norge. Jeg er imidlertid ukjent med Alfs deltakelse og prestasjoner nasjonalt og internasjonalt. Senere i livet hadde han verv knyttet til Norges orienteringsforbund (NOF) som styremedlem og med laglederoppgaver for o-landslaget. Han la gjennom årene også ned et stort arbeid på synfaring i skog og mark og bidro med det til mange gode orienteringskart. Alf var også med på å grunnlegge Skogkarenes klubb på Romerike i 1980, en av flere tilsvarende foreninger i Norge og Sverige, som har som formål å skape og styrke kameratskapet mellom o-løpere og venner av sporten, samt aktivt å støtte opp om idretten.
En av Alfs største bidrag innen o-sporten er kanskje likevel innsatsen for å gjøre orienteringssporten tilgjengelig for mennesker med forskjellige typer funksjonsnedsetting. Orientering for handicappede oppsto i Sverige på begynnelsen av 80-tallet, og Alf tok det til Norge og arrangerte de første konkurransene her i 1984. I begynnelsen ble det kalt handicap-orientering og var opprinnelig bare for bevegelseshemmede, men fra midt på 90-tallet ble aktiviteten åpnet for alle og den endret navn til presisjonsorientering (pre-o). I presisjonsorientering skal alle faktisk kunne konkurrere på like vilkår uansett funksjonsnivå. I 1986 ble den første landskampen mellom Norge og Sverige avviklet og etter hvert kom også Danmark og Finland med. Fra Norden har det spredt seg til hele Europa og verden, og i dag kan det være deltakere fra rundt 25 land på startstreken når det arrangeres VM i denne grenen.
Alf var i en periode også ansvarlig for det som en gang ble kalt Tilrettelagt orientering for funksjonshemmede (TOF) i Norges Orienteringsforbund.
Alf ga ikke lett opp til tross for store problemer med at kroppen sviktet ham de siste årene. Han måtte ut en tur nesten hver dag. Turene ble stadig kortere og på slutten ved hjelp av rullator. Han var også sterkt redusert fysisk da han så sent som i august 2022 ble med på en par timers vandring i rulleskiløypa i Marikollen for å bidra med planlegging av løypetrasé for O-treffen, det årlige pre-o-arrangementet til Østmarka OK og Nero handicapidrettslag. En imponerende vilje og ønske om å bidra.
Alfs motto var: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.»
Alf får ingen flere slike gaver, men vi har hver dag fortsatt den muligheten.
Tankene går til Ragnhild og resten av familien.
Jan Erik Haug