在中间王国的定位

I starten av oktober dukket det opp en invitasjon til “One road, one belt youth orienteering camp” der O-ungdom fra mange land ble invitert til trening og konkurranser i og ved Nanjing i Kina. Uten at noen av oss visste hva dette egentlig var for noe ble raskt en gruppe på 5 ungdommer og 2 voksne satt sammen og meldt på, billetter kjøpt inn og visum ordnet.

Reisen til Kina

Onsdag 29. november møttes vi reiseklare, og litt nervøse, på Gardermoen klar for reisen inn i det ukjente. Noen timer senere var vi i København der vi møtte en Svensk familie som også var på vei inn det samme eventyret. Deretter ble det 10 lange timer på flyet til Shanghai, der vi ble tatt godt imot og satt på en minibuss videre. 6 timer senere var vi fremme på hotellet, ganske slitne og fortsatt spente på hva vi hadde begitt oss utpå. Igjen ble vi tatt godt imot, fikk bra rom, og så tok de oss med ut på vårt første kinesiske måltid.

Maten

Om du er i tvil om du er i Kina er det bare å bli med ut å spise. Fortsatt godt forvirret etter lang reise går vi raskt gjennom gatene og inn på en restaurant. Her fordeles vi raskt på to bord, et for ungdom og et for voksne. Bordene er store og runde, og har en stor plate på midten der maten etterhvert stilles opp. Her kommer den ene lekkerbisken etter den andre, først litt kaldt andekjøttt, så oksekjøtt i saus, reker, fisk, lotus, manet … Til slutt er det rundt 20 ulike retter på bordet. Hver og en bruker spisepinnene til å hente litt her og der. Når det gjelder spisepinner var valget enkelt for oss: Lær å bruk dem eller sult. Dette er også stilen på resten av lunsjene og middagene, en overflod av mat og ulike retter som alle er meget gode.

Matkulturen i Kina er helt annerledes enn hos oss. Middager og lunsjer var i stilen som over, en overflod av mer eller mindre vellsmakende retter med alskens råvarer. Når vi skriver alskens råvarer er det virkelig beskrivende, her er det virkelig alt mulig rart: And, Kylling, kyllingføtter, fisk, reker, svinekjøtt, svineskinn, biffkjøtt, kumage, kuhals, manet, bambus, lotusrot, nudler, ris, tofu…

Opplevelser og O-løp

Fortreningen

Ankomsten til Kina for de ulike nasjonene var litt ulik så den første dagen startet den svenske og den norske gruppen med en liten byvandring før vi spiste lunsj med våre kinesiske verter og tok T-bane til første trening. Treningen var grei nok, kartets middelmådighet ble kompensert av små opplevelser: Løping gjennom en umerket byggeplass, med høner og kinesere. banne over at en snubler i noe kratt for så å oppdage at det er bambus. Etter treningen skulle vi gå “en kilometer”, denne kilometeren ble raskt både en og to, før vi havnet på ….mausoleum. En tur opp og ned 3000 trappetrinn med fantastisk utsikt senere skulle vi gå 5 km tilbake til byen, en mil senere går vi på en buss og kjører det siste stykket tilbake til byen.

Åpningen

Så var dagen der, vi skulle ut på åpningen og trodde dette var et mindre arrangement. Åpningsløpet var park-O i den botaniske hagen ved Nanjing, og tanken på et lite arrangement ble raskt feid bort. midt på en plen sto en vegg med skriften “One road, one belt youth orienteering camp”, og raskt samlet det seg en stor gruppe utøvere, ledere, foreldre, og ikke minst presse. Vi ble etterhvert stillt opp i nasjonsvise rekker, og her var vi mange fra mange land: Afghanistan, Kina, Mosambique, Norge, Storbritannia, Sverige, Taiwan, Vietnam. Åpningen ble holdt av diverse idrettsledere for Jiangsu-provinsen. Både før og etter åpningsseremonien var det klar at noen trakk mer oppmerksomhet enn andre. Spesielt gjaldt det to norske jenter med blondt hår, noe som skulle gjenta seg til stadig utover i uka..

Etter åpningen bar det ut i den første treningen, eller var det det første løpet? Dette foregikk i en åpen park på bra kart. Orienteringen var kanskje ikke den mest komplekse, men opplevelsen av å løpe mellom mer eller mindre uvitende kinesere på tur i parken var ubetalelig.

Etter løpet var det lunsj, før vi hadde en team-building/aktivitetsøkt der vi prøvde et par kinesiske lagspill og golf. Deretter middag…..

Skogs-O

Dagen etter ble vi plukket opp om morgenen og kjørt til en skog. Samlingsplass hadde en sterk følelse av fordums storhet, her var det trapper til ingensteds, og en vann med flott parkanlegg Terrenget her var løvskog med mye torner i underskogen, mange såre legger som kom inn her. Kartet var ganske så bra, og det var lagt passe krevende løyper.

Etter O-løp og lunsj var det en tur på Nanjing museum. Her fikk igjen de nordiske ungdommene føle hvordan det er å være rockestjerner:

Bambusskogen og vannparken

Om det ikke var nok eventyr å være i Kina la de et eventyr i eventyret. Tidlig om morgenen ruslet vi ombord i en buss som tok oss til byene Wuxi og Suzhou og overnatting ved Taihu Lake. Første stopp på reisen var på vei inn mot Wuxi hvor vi skulle ha en trening, i en skog av Bambus. Vi utlendinger ble som kalver på kalveslipp da vi kom til bambusskogen. En ting var å ha snublet i noe bambuskratt tidligere, men her sto bambusen 10 meter rakt opp, og var tykk som en legg. Det var ikke noe problem å klatre i dem, og vi ble ikke mindre imponert av at denne skogen var 6-7 månedere gammel.

Etter bambusskogen og lunsj kom vi, noe forsinket, Wuxi Urban Water Park. Her ble de europeiske ungdommene, delvis til sin skuffelse, paret opp med lokale O-ungdom. Denne parken var så kinesisk som den kunne bli i utformingen, og vi var tre skandinaviske herrer som raskt teamet opp av den enkle grunn at vi nå var så forsinket at solen hadde gått ned og mørket raskt dominerte området. At mørket dominerte, og vi løp i flokk, la ingen demper på stemningen og kinesere som parodierte O-løpere skapte latter uansett opphav.

Etter en sen middag kom vi frem til hotellet, der kinesere som kun snakket kinesisk (ikke engelsk) guidet oss til rommene. Etter maten, og før sengen smakte en varm dusj meget godt, for det var en ting vi begynte å lære nå: Dusjing etter O-løp er ikke en kinesisk vane.

Te/appelsinskog

Dagen etter, og etter noen misforståelser om frokost, ble vi ledet gjennom en landsby og opp i åsene bak hotellet. Disse åsene fungerte som klementin og teplantasje, samlingsplass ble lagt til et lite taoistempel. Treningsløpet gikk i både skog og by. Det var mange kinesere i byen som smilte godt når vi kom løpende i ulike former og steg gjennom byen. I åsene ble det klart for de av oss med stort lortfall at her var det en fordel å være liten der vi smøg oss mellom lave grener og tebusker.

Etter lunsj, som til manges glede var på KFC, ble det endelig tid for shopping. Her ble vi geleidet til en shoppinggate som har vært i bruk til nettopp det de siste 1000 årene. Deretter en av de ganske mange og lange bussturene tilbaket til Nanjing hvor vi fikk nudler til middag. Nå må ikke dette blandes med nudler som vi kjøper dem i Norge, men mer som et godt suppemåltid med nudler, kjøtt og grønt.

Idrettslandsbyen

Siste dag i Kina startet med en offisiell avsluttning hos Jiangsu sports administration med taler og gaveutveksling. Deretter ble vi kjørt til et en landsby som trolig var bygd opp for idrettstudenter. Her var det alskens fasiliteter for trening og rekreasjon. Da vi var der var det bare oss og mannskap for bygging og vedlikehold. Her ble det nok et løp i kombinasjonen by, park og skog. Ettersom leiren hadde vart noen dager er det ting som tyder på at enkelte kanskje ikke bare var fokusert på O-løp lengre, eller kanskje de bare ønsket å nyte det siste løpet litt ekstra?

Etter lunsj ble det annen form for sport: E-sport. Her ble vi benket opp til å spille FIFA på nettkoblede PC’er. Her ble stor prestisjekamper utkjempet, og ære tapt og vunnet.

Vennskap, eller landegrenser som forsvant

Så var vi kommet til slutten av oppholdet i Kina. Vi ble samlet på Central hotel i Nanjing. Her var det en ny runde med taler, pakker og utveksling av opplevelser før maten. Hovedinnholdet var at alle syntes dette var en fantastisk opplevelse. Ungdommen ble nå samlet rundt et par bord, og der de i starten av turen hadde samlet seg ut fra nasjonal tilhørighet var nå nasjonale grenser fullstendig strøket. Nå var nye, og muligens varige, vennskapsbånd bygget. Etter maten var fortært samlet alle seg i et rom der salg og latter gjaldt mellom veggene før vi måtte gå tilbake til hotellet. På hotellet ble det lengre avskjedsrunder, tsjekkere og briter skulle dra samme kveld, mens de nordiske fikk en lang natt fram til vi ble hentet med en buss 5 morgenen etter. For noen ble nok, som seg hør og bør, på en leir med ungdom avskjeden tyngre enn for andre.

Etterspill

Nå skulle en tro eventyret i Kina var over, og vi hadde ingen andre tanker da vi klokken 5 neste morgen gikk ombord i bussen til flyplassen. Den turen fikk et visst økt spenningsnivå da bussen brøt sammen etter noen kilometer. Vi burde kanskje tatt hint som at speedometeret ikke fungerte, og en saftig sprekk i frontruten. Sjåføren fikk karret oss til en bensinstasjon etter diverse topp i veikanten med lastebiler bokstavlig talt i 100 forbi oss. Der ventet vi en halvtimes tid før vi ble lempet inn på en ny buss. Vi rakk flyet hjem 🙂

Om denne turen virket halvparten så spennende og gøy som den var blir det trolig en ny mulighet å reise til Kina neste år.

Om du ønsker å se noen flere bilder finner du dem her: https://photos.app.goo.gl/QNdCeA8abkJzUbRQ2

Støtt Østmarka OK med Grasrotandeln din!